Hei og hopp alle katte elskere. Jeg har offisielt nå åpnet min SKOLEBLOGG. Dette er noe vi holder på med på skolen, hva som er meningen med det forstår jeg ikke. Men det er vel mye man ikke forstår her i verden? som det at jeg har valgt å blogge om katten min Fredrikke. Flott navn sier du? ja, det har en artig historie. Dere får lese den enten dere vil eller ikke. Jeg forsikrer dere om at dette er "le-til-du-pisser-på-deg"- materiale.
Katten min fikk vi en solskinns dag i august. Vi dro helt opp til indre froland for å hente den, med andre ord så tok det blog svette og tårer til for å få tak i den. Vi fikk den da, en liten dott på 8 uker. Vi valgte å kalle den FREDRIK (kommer tilbake til navnbyttet senrere). Lille Fredrik levde i sus og dur i det hvite huset på Nedenes. Tror til og med Fredrik fikk seg venner. Alt var bare fryd og gammen helt til dommedag. Vi skulle kastrere lille Fredrik. Vi ville jo ikke at lillekattepusen vår skulle bli pappa til noen stakkars små kattunger (vi merket fort at Fredrik ikke hadde farsinstinktet). Så vi reiste helt til Grimstad i en liten dyreklinikk og leverte Fredrik. Lille Fredrik følte fred og ingen fare. Vi hentet Fredrik senere på dagen og vi fikk litt hjertebank når den snille vertinæren sa at: "hun klarte seg veldig bra" Vi sa faktisk i kor (ja, vi sa det i kor, jeg skriver ikke dette nå for dramatisk effekt) "HUN?!" Ja, Fredrik var en jente. Vi som ville ha en liten gutt. Men vi fikk veldig vondt av Lille Fredrik, eller Fredrikke som nå var hennes nye navn, fordi vi hadde kalt henne Fredrik hele hennes liv. Hun må jo ha følt forferdelig diskriminering. Men nå lever hun i beste velgående, hun er en katt som elsker oppmerksomhet, selvom hun gir teng til at hun ikke vil ha det. Hun mjauer som en gal når hun kommer inn døra, bare for å si at hun er hjemme, og muligens et håp om at vi har litt leverpostei i ermet.
Mer oppdateringer om Fredrikkes fantastiske liv kommer senere. Nå er dere innført i historien til Fredrikke, og jeg sier det bare; livet hennes er annet enn en dans på roser. Det er virkelig tøft for henne at vi ikke gir henne leverpostei andre ganger enn i helgene. Men tro meg, det er for hennes eget beste.
Katten min fikk vi en solskinns dag i august. Vi dro helt opp til indre froland for å hente den, med andre ord så tok det blog svette og tårer til for å få tak i den. Vi fikk den da, en liten dott på 8 uker. Vi valgte å kalle den FREDRIK (kommer tilbake til navnbyttet senrere). Lille Fredrik levde i sus og dur i det hvite huset på Nedenes. Tror til og med Fredrik fikk seg venner. Alt var bare fryd og gammen helt til dommedag. Vi skulle kastrere lille Fredrik. Vi ville jo ikke at lillekattepusen vår skulle bli pappa til noen stakkars små kattunger (vi merket fort at Fredrik ikke hadde farsinstinktet). Så vi reiste helt til Grimstad i en liten dyreklinikk og leverte Fredrik. Lille Fredrik følte fred og ingen fare. Vi hentet Fredrik senere på dagen og vi fikk litt hjertebank når den snille vertinæren sa at: "hun klarte seg veldig bra" Vi sa faktisk i kor (ja, vi sa det i kor, jeg skriver ikke dette nå for dramatisk effekt) "HUN?!" Ja, Fredrik var en jente. Vi som ville ha en liten gutt. Men vi fikk veldig vondt av Lille Fredrik, eller Fredrikke som nå var hennes nye navn, fordi vi hadde kalt henne Fredrik hele hennes liv. Hun må jo ha følt forferdelig diskriminering. Men nå lever hun i beste velgående, hun er en katt som elsker oppmerksomhet, selvom hun gir teng til at hun ikke vil ha det. Hun mjauer som en gal når hun kommer inn døra, bare for å si at hun er hjemme, og muligens et håp om at vi har litt leverpostei i ermet.
Mer oppdateringer om Fredrikkes fantastiske liv kommer senere. Nå er dere innført i historien til Fredrikke, og jeg sier det bare; livet hennes er annet enn en dans på roser. Det er virkelig tøft for henne at vi ikke gir henne leverpostei andre ganger enn i helgene. Men tro meg, det er for hennes eget beste.
for en fin katt :3
SvarSlettDET ER MIN KATT Og <3 :- DD
SvarSlett